FOMC-møtet markerer slutten på en travel september med sentralbankrapporter

Federal Open Market Committee (FOMC) skal møtes i to dager på rad, 21.22. september. Dette vil gi investorene et bedre innblikk i sentralbankens plan for fremtidige renter og utsiktene for obligasjonskjøp.

Forrige FOMC-møte

Referatet fra FOMC-møtet i juli ble publisert i midten av august. Referatet indikerte at hvis økonomien utvikler seg som forventet, vil det være hensiktsmessig å begynne å vurdere nedtrapping av obligasjonskjøp.

Det stod: «De fleste deltakerne bemerket at de, forutsatt at økonomien utvikler seg bredt som forventet, anser det som hensiktsmessig å begynne å redusere tempoet i kjøp av eiendeler i år. De anså komiteens kriterium for betydelig videre vekst med hensyn til målet om prisstabilitet som oppfylt, og nesten tilfredsstilt med hensyn til målet om maksimal sysselsetting.» 

Det var imidlertid ikke enighet om den eksakte tidsrammen. Selv om noen medlemmer av FOMC så muligheten for nedtrapping av obligasjonskjøp de neste månedene, spår andre at dette først vil skje neste år.

Møtedeltakerne bemerket også at selv når det er besluttet å redusere obligasjonskjøp, er det viktig å understreke «fraværet av en mekanisk sammenheng mellom tidspunktet for nedtrapping og en følgende økning i målet for de statlige fondene.»

Betydningen av FOMC og sentralbankenes rapporter

FOMC-møtet, så vel som rapporter fra andre store sentralbanker, er viktige hendelser for investorer. Endringer i renten kan påvirke boliglån, interbanklån, valutakurser og mer. Enhver pengepolitisk rapport, tale, pressekonferanse eller annen uttalelse fra sentralbanksjefene følges derfor nøye av investorer, som ønsker å analysere hva uttalelsen betyr for fremtidig politikk.

Det ville ikke vært en overdrivelse å si at analytikere følger og gransker ethvert ord fra sentralbanker over hele verden i et forsøk på å få selv den minste innsikt.

Ta for eksempel en pengepolitisk uttalelse fra Reserve Bank of Australia (RBA) i juli 2021, der mange øyebryn ble hevet etter at ett ord ble slettet fra en tidligere uttalelse. I tidligere uttalelser, sa RBA-sjef Philip Lowe at en økning er «usannsynlig før tidligst 2024». Men, i uttalelsen i juli droppet han ordet «tidligst», og frasen ble endret til at en økning er «usannsynlig før 2024». Finanskommentatorene som fulgte disse uttalelsene, antok at det som tidligere hadde vært et løfte fra banksjef Lowe om å beholde rentene til 2024, nå bare var en prognose for hvordan han så det utspille seg, men at det kan endre seg.

Formålet med sentralbanker

Selv om hver sentralbank har definert målet sitt ulikt, er det mange fellesnevnere. 

Ett av hovedmålene til sentralbanker er å sørge for at valutaen er stabil og beholder sin verdi. Et annet mål er å legge føringer for å tilrettelegge for økonomisk vekst og full sysselsetting. 

For å oppnå disse målene, møtes sentralbankkomiteer på forskjellige tidspunkter av året for å avgjøre pengepolitikken. FOMC møtes for eksempel åtte ganger i året. Den europeiske sentralbanken, Bank of Canada og Bank of England fastsetter også rentene sine åtte ganger i året, mens Reserve Board i Australia fastsetter renten elleve ganger i året.

En travel måned med sentralbankrapporter

I september 2021 har det allerede blitt publisert rapporter fra flere sentralbanker. Den 7. september publiserte Reserve Bank of Australia sin renterapport. Den 8. september publiserte Bank of Canada renterapporten sin. Samme dag avla Andrew Bailey, sjef i Bank of England, og pengepolitiske komitémedlemmer vitnesbyrd for det britiske parlamentets finansutvalg.  Den 9. september publiserte den europeiske sentralbanken sin pengerapport, etterfulgt av en pressekonferanse av ESB-president Christine Lagarde. 

RBA holder fast på rentene

I sin pengepolitiske beslutningserklæring, sa RSA-sjef Philip Lowe at styret hadde besluttet å beholde kortiddsrenten, også kjent som «kontantrentemålet» på 0,1 %, og ESA-renten på 0 %. Målet på 0,1 % for den australske statsobligasjonen i april 2024 videreføres, og det legges opp til kjøp av statspapirer for fire milliarder AUD i uken minst frem til midten av februar 2022. 

Avgjørelsen om å redusere kjøp av statspapirer fra fem til fire milliarder AUD fra starten av september, ble annonsert i den pengepolitiske rapporten i august 2021. Denne siste uttalelsen fastslår imidlertid at kjøp til fire milliarder AUD per uke kommer til å fortsette minst til februar, og ikke til november som nevnt i forrige måneds uttalelse.

Lowe nevnte også at Delta-utbruddet kommer til å bremse den økonomiske veksten, men ikke avspore den. Prognosen for økonomisk vekst er imidlertid fortsatt uklar.

Den umiddelbare følgen av RBAs uttalelse var at den australske dollaren steg på nyheten om den planlagte reduksjonen av obligasjonskjøp. Men, denne økningen gikk tapt etter at banken igjen poengterte at det må mye høyere inflasjon til før rentene kan økes. 

Bank of Canada

Bank of Canada (BoC) sier i sin renteuttalelse at den globale økonomiske oppgangen fortsetter i andre kvartal, med solid fart inn i tredje kvartal. Men, forstyrrelser i forsyningskjeden og økende antall Covid-19-tilfeller kan hindre fortsatt fremgang. Selv om den canadiske økonomien var svakere enn ventet i andre kvartal, var ikke ytelsen dårlig i alle sektorer. BoC forventer at økonomien vil styrkes i siste halvdel av 2021, men en økning i Covid-19-tilfeller og flaskehalser i vareforsyningen kan stå i veien for opphentingen.

Styringsorganet i BoC vurderer det slik at den canadiske økonomien: «har betydelig overkapasitet, og at gjenopprettingen fortsatt krever ekstraordinær, pengepolitisk støtte». De har derfor besluttet å holde intrabank-rentemålet på 0,25 %, kalt den nedre grensen. Rådet spådde at denne renten vil fastholdes frem til andre halvdel av 2022, når den «økonomiske nedgangen absorberes» og målet på 2 % inflasjon er nådd. BoC vil også fortsette med sitt kvantitative lempelsesprogram ved å kjøpe obligasjoner for to milliarder canadiske dollar (CAD) per uke.

Den umiddelbare virkningen av denne uttalelsen var at den sammensatte S&P/TSX-indeksen falt 64 poeng. Den amerikanske dollaren falt også mot den canadiske dollaren (USDCAD).

Bailey i Bank of England er bekymret for mangel på arbeidskraft

I likhet med kollegene i Canada og Australia, nevnte Andrew Bailey, sjef i Bank of England, at økonomien bremses på grunn av en gjenoppblomstring i Covid-19-tilfeller og problemer i forsyningskjeden. I vitnemålet hans for parlamentets finansutvalg den 8. september, uttalte Bailey at han tror råvareprisene til slutt kommer til å gå tilbake til det normale, ettersom mangelen på forsyninger vil avta over tid. Men, han uttrykte bekymring over mangelen på arbeidsmarkedet, noe som kan skape stigende inflasjon for varer og tjenester.

Bailey sa også at bankens pengepolitiske komité sannsynligvis må øke renten i årene som kommer for å bekjempe inflasjonstrykket. Han kom med en overraskende avsløring da han fortalte britiske parlamentsmedlemmer at komitéen hadde vært delt fire mot fire i spørsmålet om hvorvidt Englands økonomi hadde kommet seg nok til å begynne å redusere krisetiltakene og øke lånerenten.

ESB viderefører pengepolitikken, reduserer tempoet i kjøp av eiendeler

Etter en uke der både Australia, Canada og Storbritannia diskuterte pengepolitikken sin, ble alle øyne rettet mot den europeiske storbanken (ESB) og deres rapport den 9. september. ESBs styringsråd bestemte seg for å holde styringsrenten på 0 %, den marginale utlånsfasiliteten på 0,25 % og innskuddsfasiliteten på -0,5 %. 

Styringsrådet forventer at nøkkelrentene forblir på nåværende eller lavere nivåer, frem til inflasjonen når 2 %, «godt før slutten av og gjennom resten av anslagshorisonten». Dette er basert på rådets vurdering om at «fremskritt i underliggende inflasjon» er på nivå med at inflasjonen stabiliserer seg på 2 %.  ESBs sjefsøkonom tror dette kommer til å skje innen 2025.

ESBs uttalelse sier at det månedlige nettokjøpet under Asset Puchase-programmet vil fortsette i et tempo på 20 milliarder euro. Under ESBs pandemiprogram (PEPP), vil det totale obligasjonskjøpet ligge på 1,85 milliarder euro, frem til tidligst slutten av mars 2022. Dette tempoet er imidlertid forventet å endre seg. ESB har, basert på finansieringsvilkårene og inflasjonsutsiktene, sagt at «gunstige finansieringsvilkår kan opprettholdes med et moderat lavere tempo i netto obigasjonskjøp».

Alle øyne på FOMC

Selv om sentralbankenes rapporter har ulike nyanser, er det flere generelle fellestrekk.  

  • Australia, Canada og ESB fastholder rentene. 
  • Selv om ESB ikke kommer til å trappe ned obligasjonskjøp, som RBA, forventes tempoet å bli noe redusert. 
  • Det er bekymringer rundt økonomien, og selv om veksten forventes å fortsette, er tidslinjen fortsatt uklar.

Noen av de største globale økonomiene har nå sagt sitt, og fokuset rettes mot FOMC-møtet og uttalelsen som blir publisert den 22. september.

7646 Visninger